Famousdeathtalk

Nå har det seg sånn at jeg er den stolte eier av en nydelig sunnmørsbunad som jeg fikk i konfirmasjonsgave sammen med en del søljer. Der er jo ett hav av de nydelige smykkene, mine er i sølv, som skal festes forskjellige steder på bunaden, men det var først nå i år jeg også fikk ørepynten og ringen!

Så det var ei stolt taus som vandret hånd i hånd med militærmannen sin på 17. mai i år.

Før i dag dro Henrik tilbake til leiren sin. I verstefall ser jeg han ikke igjen før om en seks uker, men krysser fingrene for at det ikke blir fullt så lenge. Det er godt å savne han, men best er det nå likevel når han er hjemme. Får vel bare leve på de fine stundene vi fikk denne gangen mens jeg begraver meg i skjerfet som lukter av ham.

Sola viste seg faktisk når jeg var ferdig på jobb i dag, så vi tørket støvet av grillen å koste oss med god mat og kortskalle. Vinden krevde god påkledning, men sol er sol, hvem vet når den kommer tilbake?

Her om dagen kom jeg til å tenke på at ett skopar jeg bare MÅTTE ha kostet ca like mye som billetten til konserten med Maria Mena. Skoparet står fremdeles ubrukt i skapet mens konserten har blitt ett minne for livet. Dette fikk meg til å tenke over hvor mye penger jeg faktisk har kastet vekk på ting som ikke betyr den døyt for meg, fremfor å spare dem opp til fantastiske minner jeg vil huske for alltid.

In other words, shoppesølibat og innstrammet budsjett. Penger til mat, busskort, treningssenteret, en tusenlapp til uforutsette ekstrautgifter og resten går til sparing. Enkelt og greit. Jeg vet ikke om ett eneste klesplagg som er verdt å gå glipp av en Australiatur til vinteren for. Det eneste som skal bli med meg hjem er nødvendigheter. Om jeg klarer dette gjennstår å se, gammel vane er vondt å vende, men jeg skal i allefall gjøre alt som er i min kraft for å klare det!

Island, By:Larm, Maria Mena og Kaizers. Alle de fine og store tingene fra i år som jeg kommer til å huske om fem år. Ikke alle de gode minnene må koste penger, by all means, å få Henrik hjem på perm makes my year every time, men mengden muligheter vokser betraktelig om man har litt ekstra penger å komme med! Jeg vil ha ett liv jeg kan se tilbake på med glede og latter, ikke ha ett skap fylt med alle de fine tingene jeg ville ha en gang.

Den siste uka har jeg tilbrakt på sofaen. Fikk meg en legetime på tirsdag der de fant ut at jeg hadde en infeksjon i kroppen som mest sannsynlig hadde herjet der en god stund, så jeg ble beordret til å være sengeliggende ut uka samt at jeg ble satt på antibiotikakur for å få meg helt på beina igjen!

Er på god vei nå, noe jeg mistenker at all hundekosingen jeg har fått tid til denne uka har hjulpet til med! Hva jeg skulle gjort uten det vesle englefjeset mitt av ett mirakel må fåglarna vite!

På søndag hadde min kjære lillesøster sin konfirmasjonsdag! Etter forberedelser som har strukket seg langt om lenge og lenger enn langt var endelig dagen kommet og forsvant i en fei. For min del ble det mye god mat, mange fine folk, fine taler og koselige minner ut av dagen, tror ikke Silje hadde det så aller verst heller!

Konfirmanten sjæl, barna bare en mor kan elske, kake, fine bord og en familie som kan virke normal, men ikke la deg lure.

Nu har jo dårlig tid og dårlig helse lenge stått i veien for meg og mitt forhold til trening. Det vil si at de siste to månedene, mer eller mindre, har jeg ikke hatt stort annen trening enn turene med Mira og all gåingen og løftingen på jobb. Jeg har endelig fått begynt å komme igang igjen, har måtte tatt en liten pause disse dagene siden jeg ble veldig dårlig i forigårs, men jeg er i gang igjen og det føles helt amazing! Forskjellen på ryggen min når jeg ikke får treng og når jeg gjør det er helt utrolig!

Nå vet jeg at en del mennesker assosierer trening med ett mål mot å bli slankere, få bikinikropp, so on and so forth, men for min del har treningen en litt annen betydning også. Husker ikke nøyaktig når det startet, men rundt barne/ungdomsskoletiden begynte jeg å slite veldig med rygg, nakke og hodesmerter som ganske raskt ble ganske intense. Disse plagene gjorde også at jeg begynte å få vondt flere steder, siden kroppen min prøvde å kompansere på forskjellige måter for å minske smerte, noe den ikke klarte at all.. Jeg gikk til alt. Leger, fysioterapauter, akkupunktører, kiropraktor, osteopat, healer, homeopat og en haug ting jeg ikke husker navnet på og enda flere titler jeg ikke kan stave. En del hjalp, de lettet smertene for en liten stund, men de klarte aldri å finne ut hvor feilen lå, så de klarte heller aldri å fikse det. Alt ble bare midlertidig smertelindring.

Ting ble bare verre og verre med årene og jeg gikk jo på danselinja, så at kroppen min ikke fungerte var ett stort problem. På det verste klarte jeg ikke å sitte i mer enn ti minutter uten at smertene ble så sterke at tårer presset på og lærere sendte meg hjem fra skoletimer, jeg klarte ikke å stå oppreist stort lenge uten samme resultat og dansingen var stort sett ett smertehelvete uten like. Men jeg var vandt til å ha det vondt by now, så jeg presset jo bare på videre.

Til slutt kom jeg til ei dame på sykehuset i Ålesund som så på hvordan jeg satt, ba meg plukke opp noen ting fra gulvet før hun sa "du har skeivt bekken, du". Etter alle testene, timene, MRene, scannene, røntgenene og uttalelser om at "alle har det litt vondt av og til" fra utdannet fagpersonell var det endelig ei dame som så hvor problemet lå. Ikke minst, hun kunne fikse dem! Hun fikk bekkenet mitt på plass, sendte meg til ei kjempekoselig dame som skulle hjelpe meg å trene opp musklene de kommende månedene og det var det. Jeg måtte tilbake å få bekkenet på plass noen ganger til, muskulaturen min hadde jo tross alt tilpasset seg den skeive stillingen etter beste evne og dro det skeivt igjen noen ganger, men etter noen korreksjoner til og måneder med stabilitetstrening med treneren min var majoriteten av problemene mine borte! Så lenge jeg er flink å trene stabilitet har jeg nesten ikke smerter i ryggen lengre, noe som er helt utrolig med tanke på hvor ødelagt jeg var! Som hun selv sa når jeg var på en siste sjekktime før jeg flyttet fra Ålesund; du var nesten innvalid når du kom hit først, og se på deg nå!

Dette er hvorfor trening er viktig for meg! Jeg forstår så inderlig godt at om man ikke tar vare på musklene og kroppen sin mens man kan og ikke starter forebyggingen allerede nå vil det komme tilbake å bite deg bak når du blir eldre! I en alder av 18 var jeg avhengig av daglige stabilitetsøvelser for å fungere, hva kommer ryggen min til å være når jeg er 40 om jeg ikke fortsetter med det?

Jeg gjør det ikke for å gå ned i vekt. Jeg er fornøyd med kroppen min. Jeg elsker å trene, følelsen av å bygge styrke, utholdenhet og muskler er helt fantastisk! Men, jeg trener også fordi jeg vil kunne leke med barnebarna mine og hjelpe til på kjøkkenet under julemiddagen når jeg er 70. Jeg trener fordi jeg vet nøyaktig hvor jævlig det er og kan bli om man ikke tar vare på kroppen sin mens man kan.

Da var øyabilletter for den 8. August i boks! Har vurdert å kjøpe i eevigheter, for jeg har jo utrolig lyst, men det er så mange usikkerheter rundt! Får Henrik fri? Hvem vil eventuelt ellers joine? Har jeg råd til både transport, opphold og billett? Hvem passer Mira? Ikke minst, får jeg fri? Therefor hadde jeg ikke kjøpt billettene enda, men når jeg så at de hadde skrevet på face at det bare var 100 billetter igjen til akkurat den dagen måtte jeg nesten bare hive meg rundt. WICKEDNESS, thats what that right there is! Er så sinnsykt deilig å ha fine ting å glede seg til!

Litt av det jeg gleder meg til å se:

Among others. Ah, gleder meg til festivallivet igjen, selv om det bare blir for en dag! Har store planer om å ta turen til Malakoff i år også, så mye wicked som de har fått tak i! Glermæ!

Om noen måtte lure på hvorfor jeg var fraværende i helga.

Nå har han reist igjen, men han kommer tilbake den 16. mai. Da skal vi låse oss inne igjen, sitere filmer og komikere i de rareste stemmer og med enda rarere uttrykk, le av vitsene bare han forstår, sovne i de kjente armene hans, snakke om fremtiden som ligger forran oss, bli pjusket og klødd på ryggen, se ham leke med hunden som nå går fra rom til rom for å prøve å finne ut hvor han har gjemt seg, glede meg over hvordan han endrer seg men ikke blir noen annen enn den Henriken jeg elsker likevel.

Onsdag den 16. mai blir en fin dag.

Sånn ser altså den nye jobben min ut! Har ikke hatt så mye tid til å ta bilder, siden der alltid er noe å gjøre! Rydde i klærne, stryke nye klær, fylle på med klær, koste gulvet, passe på at alle vinduene og overflatene er rene og ikke minst ta vare på alle kundene som kommer inn døra! Så utrolig mange koselige folk! Så er det utrolig deilig å komme på jobb en tidlig, regntung morgen til en happy og fargeglad butikk! Blir rett og slett glad!

Om du bor i nærheten må du gjerne komme innom en tur, vi har så mye fint og stilig til enhver stil!