Nu har jo dårlig tid og dårlig helse lenge stått i veien for meg og mitt forhold til trening. Det vil si at de siste to månedene, mer eller mindre, har jeg ikke hatt stort annen trening enn turene med Mira og all gåingen og løftingen på jobb. Jeg har endelig fått begynt å komme igang igjen, har måtte tatt en liten pause disse dagene siden jeg ble veldig dårlig i forigårs, men jeg er i gang igjen og det føles helt amazing! Forskjellen på ryggen min når jeg ikke får treng og når jeg gjør det er helt utrolig!
Nå vet jeg at en del mennesker assosierer trening med ett mål mot å bli slankere, få bikinikropp, so on and so forth, men for min del har treningen en litt annen betydning også. Husker ikke nøyaktig når det startet, men rundt barne/ungdomsskoletiden begynte jeg å slite veldig med rygg, nakke og hodesmerter som ganske raskt ble ganske intense. Disse plagene gjorde også at jeg begynte å få vondt flere steder, siden kroppen min prøvde å kompansere på forskjellige måter for å minske smerte, noe den ikke klarte at all.. Jeg gikk til alt. Leger, fysioterapauter, akkupunktører, kiropraktor, osteopat, healer, homeopat og en haug ting jeg ikke husker navnet på og enda flere titler jeg ikke kan stave. En del hjalp, de lettet smertene for en liten stund, men de klarte aldri å finne ut hvor feilen lå, så de klarte heller aldri å fikse det. Alt ble bare midlertidig smertelindring.
Ting ble bare verre og verre med årene og jeg gikk jo på danselinja, så at kroppen min ikke fungerte var ett stort problem. På det verste klarte jeg ikke å sitte i mer enn ti minutter uten at smertene ble så sterke at tårer presset på og lærere sendte meg hjem fra skoletimer, jeg klarte ikke å stå oppreist stort lenge uten samme resultat og dansingen var stort sett ett smertehelvete uten like. Men jeg var vandt til å ha det vondt by now, så jeg presset jo bare på videre.
Til slutt kom jeg til ei dame på sykehuset i Ålesund som så på hvordan jeg satt, ba meg plukke opp noen ting fra gulvet før hun sa "du har skeivt bekken, du". Etter alle testene, timene, MRene, scannene, røntgenene og uttalelser om at "alle har det litt vondt av og til" fra utdannet fagpersonell var det endelig ei dame som så hvor problemet lå. Ikke minst, hun kunne fikse dem! Hun fikk bekkenet mitt på plass, sendte meg til ei kjempekoselig dame som skulle hjelpe meg å trene opp musklene de kommende månedene og det var det. Jeg måtte tilbake å få bekkenet på plass noen ganger til, muskulaturen min hadde jo tross alt tilpasset seg den skeive stillingen etter beste evne og dro det skeivt igjen noen ganger, men etter noen korreksjoner til og måneder med stabilitetstrening med treneren min var majoriteten av problemene mine borte! Så lenge jeg er flink å trene stabilitet har jeg nesten ikke smerter i ryggen lengre, noe som er helt utrolig med tanke på hvor ødelagt jeg var! Som hun selv sa når jeg var på en siste sjekktime før jeg flyttet fra Ålesund; du var nesten innvalid når du kom hit først, og se på deg nå!
Dette er hvorfor trening er viktig for meg! Jeg forstår så inderlig godt at om man ikke tar vare på musklene og kroppen sin mens man kan og ikke starter forebyggingen allerede nå vil det komme tilbake å bite deg bak når du blir eldre! I en alder av 18 var jeg avhengig av daglige stabilitetsøvelser for å fungere, hva kommer ryggen min til å være når jeg er 40 om jeg ikke fortsetter med det?
Jeg gjør det ikke for å gå ned i vekt. Jeg er fornøyd med kroppen min. Jeg elsker å trene, følelsen av å bygge styrke, utholdenhet og muskler er helt fantastisk! Men, jeg trener også fordi jeg vil kunne leke med barnebarna mine og hjelpe til på kjøkkenet under julemiddagen når jeg er 70. Jeg trener fordi jeg vet nøyaktig hvor jævlig det er og kan bli om man ikke tar vare på kroppen sin mens man kan.
